Hvor kult er ikke det Tin Tin bildet? Jeg elsker når ... 
Jeg har bare rukket å skrevet to sider i dagboken min for 2012. På den første siden ordlegger jeg en fremtid som slår pusten fra meg.
“Om tre måneder i dag er jeg i Afrika og jobber med løver og elefanter. Om ti uker står jeg på Gardermoen og vinker farvel til mitt lille land for et halvt år. På min 22.
...“Tenk så mye jeg går glipp av her hjemme!” utbrøt jeg.
“Ja, men herregud, tenk så SYKT mye du kommer til å oppleve der ute!” svarte hun.
I flere måneder har jeg svevd mellom Forsvaret og drømmen om å reise verden rundt. Drømmeren i meg har bestilt flybilletter til den store gullmedaljen, mens resten av Marie har tviholdt på alt som har vært og cravet
...
foto: privat
For første gang siden pappa kunne gå med krykker, feiret vi jul utenfor vårt lune hjem i år. Det var uvant, men så koselig! Broren min og den lille familien hans hadde stelt i stand superfint i det nye huset deres, hvor vi spiste dritgod mat, åpnet fantastiske gaver og hadde en god, god jul! Jeg pakket opp så
...Dere husker spontankjøpet jeg gjorde kvelden før jeg reiste til Gøteborg med mamma?
Der er’n!!!! Mitt lille spebarn som skal bli med meg på verdensreisen og sørge for at forholdet vårt kan fortsette som før.
Si hei!
Jeg krøllet tærne sammen inn i leopardsokkene, knyttet på meg marsjstøvlene og marsjerte inn til den eldre mannen i hvit frakk. Hudlegen ba meg vise han den verste siden av leoparden, for å sjekke dyrets tilstand. Et øyeblikk vurderte jeg å flekke sokkene mine til han, men jeg ombestemte meg og ga han en arm i stedet. Han kastet et blikk
...
foto priv
Fire uker unna den endelige dimisjonen. Ti og en halv uke unna Afrika og opplevelser for livet. Kanskje. “The things is…. Jeg kan ikke la meg selv falle for noen akkurat nå, jeg skal reise.“ Bare hvis den endelige dimisjonen går sin gang. Jeg har fremdeles en “alt-kan-skje/kanskje-fremtid”, og det gjør meg gal. Det er som å sette et (kontraktbasert) kjærlighetsforhold på
...
foto privat
Det var så koselig i går! Jeg ble ferdig med så og si ALLE julegavene på en gang. Koster å være kar. Heldigvis har denne karen (altså meg) et mesterverk av en mamma, hun reddet meg fra å gå personlig konkurs i Gøteborgs jungel av butikker. Jeg gjorde et giga
...
foto privat, mamma, roma 2011
Mamma og jeg er på vei til Gøteborg, vi skal feire fagbrev og handle julegaver. Hverdagsmagi!
Du er så heldig! Kan ikke vente med å se på alle bildene og det du skriver derfra :-) Hvor lenge kommer reisen til å ta, forresten?
Ja, hadde jeg ikke vært meg hadde jeg misunnet meg jeg også! Verden, baby! Kan nesten ikke vente med å skrive om det, fylle kameraet mitt og dele eventyret med dere heller.
Planen er å være ute i
...
weheartit
Reiser du ut alene eller sammen med noen?
All byyyy myyyseeeeelf! (Dere synger med meg på den, sant?) Det kan hende jeg får med meg en luring til Afrika, kan hende venninnen min møter meg i Brasil, og mannekjøtt med guttegjengen sin i Los Angeles – men utgangspunktet er at jeg skal reise alene. Jeg er ikke et typisk flokkdyr…
Er
...
Photos: ladybirdForelsket meg i Korres sine produkter da jeg var i Hellas i sommer. Derfor plukket jeg med meg ... 
Photos: ladybirdJeg er så glad for at jeg bestemte meg for å plukke med meg denne H&M jakken da ... Nå har jeg telt dager i måneder og endelig kan jeg telle alle på bare 1 hånd! Om jeg ser litt stort på det vel å merke, og ikke tar med dagen i dag, ja, og heller ikke dagen vi reiser. Mandag setter jeg min snute inn på et hvitkledd fly med blå seter og skal surfe meg over alle -stan-landene, og så bane
...Det er snart to måneder siden jeg forlot Trondheim til fordel for Oslo. Jeg hadde lenge søkt etter forandring og fast jobb, og da det dukket opp et spennende tilbud fra Reinertsen flyttet jeg nedover så raskt jeg kunne. Dette innlegget skal derimot ikke handle om yrket eller arbeidsplassen min. Det skal dreie seg om pluss- og minussidene ved å bo i Oslo
...Nå skal jeg straks i gang å lage middag, kyllinggryte står på menyen – en ny rett for meg, men som alt annet er den største utfordringen å komme i gang. Det samme opplevde jeg på min siste reise, selv om jeg mer eller mindre visste hva jeg bar meg inn på – så var jeg litt engstelig før jeg kastet meg inn i
...Dette er altså berre det som handla om mat i koffertane våre. Der var fire flasker vin til, dei kom ikkje med på bordet. Men her ser du altså deilig italiensk mat som skal bli vinterkos, julegåver, vennegåver og bestikkelsar. Litt fiffige kjøkkenutstyrsgreier er det og der.
(Beklagar det elendige bildet, iphone. Batteriet til kameraet mitt er daudt, og ladaren har ingen sett.
...Ein by som Roma skiftar ansikt alt etter kva tid på dagen det er.
På morgonen er det hektisk, butikkane får levert varer, folk hastar til arbeid og bussane tutar. Utover dagen vert det berre meir hektisk, alle turistane kjem ut med karta sine og kamera, og virrar rundt, stoppar opp på dei smale fortaua og lagar kaos.
Men utover ettermiddagen roar det
...Å komme seg fra Budapest og til Praha er ikke noe problem, man trenger bare å ta en åtte-timers tur med tog, og den turen går selvsagt gjennom Slovakia, noe vi ikke tenkte på da vi planla turen, ellers kunne vi stoppet der og et par dager. På denne turen vår var det flere ting vi ikke tenkte på, for eksempel å undersøke kalenderen.
...Vi har fått ein ny venn. Han heiter Fabricio, og er den einaste i kjøttdisken i vår vesle lokale supermarknad som kan nokre få ord engelsk. Eg blir stadig like overraska og glad over kor lite som skal til for at ein skal klare å ha ein meiningsfull dialog med italienarar.
I dag dro vi inn til Colosseum, og vart overraska av eit
...Når ein er i ein ny by er det alltid fint å kome seg opp i høgda. Roma er forsåvidt ikkje heilt ny for meg, men sist eg var her var i 1988. Dermed er eg ikkje heilt oppdatert som guide.
Vi tok banen til Barberini, derfrå er det ikkje så langt å gå til Fontana di Trevi, ein av “må”-plassane i Roma.
...Etter gårdagens bytur våknet jeg idag uten pengebok og kredittkort – da var det godt å ha noen man kunne stole på som hjalp en ut av en vanskelig situasjon. Ting ordnet seg rimelig smidig og jeg hoppet på toget fra Irun som tok meg til Hendaye på den franske siden av Biscayabukten, derfra var det enklere å komme seg nordover og hjem. Først
...
