Bloggoversikten

Bare en kjapp skryte-oppdatering: Jeg klarte ni av ti riktige i dagens tippekonkurranse på Australian Opens hjemmesider. Det er derfor det står en sånn fin medalje ved siden av navnet mitt: Jeg er dagens nest beste tipper (på delt plassering med

Ah, disse magiske årene av barndommen hvor foreldrene er de store heltene:

- Du, pappa?
- Hm?
- Jeg har et tennisspørsmål.
- Ja?
- Han der Roger som spiller tennis, er han fra Norge?
- Nei, han er fra Sveits. Det

Fordelen med å bli gammal, er at folk liker deg bedre. De glemmer den usympatiske, unge versjonen av deg, og ser at du blir eldre og kanskje litt rundere i kantene, og leter etter formildende omstendigheter ved den yngre utgaven av deg.

Det er kanskje ikke teppefall for Andy Roddick helt ennå, men det nærmer seg. I dag måtte han trekke seg mot Lleyton Hewitt med skade etter tredje sett. Det er åtte og et halvt år siden Roddick vant sin eneste

Tennis på tv:
John Isner – David Nalbandian 4-6, 6-3, 2-6, 7-6, 10-8
2. runde, Australian Open

Det er snart ti år siden David Nalbandian spilte Wimbledon-finale. Siden det har han levd livet som en farlig spiller som aldri vant en Grand Slam-tittel,

Noen tennisslag har en egen autoritet. Det er enkelt å se at de gjør stor skade, selv for oss som bare opplever dem på fra tv-stolen. Tenk bare på Andy Roddicks serve eller Rafael Nadals forehand, spillerne eksploderer inn i ballen.

På

Årets Australian Open satser tungt på sosiale medier. De har noe som heter pick´em, hvor du skal tippe utfallet av kamper i årets turnering. Jeg har selvsagt meldt meg på, og det kan du også gjøre. Gå til denne siden

En-to-tre-pæng! Tennisåret er bare to uker gammelt, men det første av sesongens høydepunkter venter på oss om noen dager. Australian Open kårer årets første Grand Slam-vinner i Melbourne, og gir oss forfrosne og nedregnede nordmenn to ukers knallsommer på skjermen.

Hvem som vinner

«Verdensmester er ikke noe du er. Det er noe du har vært, og noe du kan bli», sa en norsk idrettsmann en gang*.

En typisk scene fra et vintermesterskap på ski: Den norske gullvinneren sitter noe beklemt med strikkagenser under studiolampene, og spiser en kake han ikke

I årene 1997-99 var film min desidert største interesse, og jeg så 60-70 filmer hvert år. Den som er filminteressert, vet når de store filmene har premiere, og teller utålmodig ned dagene til de store Oscar-favorittene settes opp. Jeg kan ennå huske sitringen i det jeg

Sesongen 2012 har ikke bydd på de store overraskelsene på herresiden hittil. Nadal og Federer cruiser i Doha, og Dolgopolov og Gilles Simon vinner i Brisbane.

I Sao Paulo har Alves slått Trungelliti 7-5, 6-4. Dette til tross for at Trungelliti slo 8 ess og reddet 4 av 6 breakballer

Godt nyttår, alle sammen! Slik var mitt årsskifte: Rakettene smalt over husveggene i Haugesund, jeg spilte Wordfeud mellom eksplosjonene og sjekket Facebook for nyttårsgratulasjoner. Da, mellom «Godt nyttår!» nummer 19 og 20, kom meldingen i feeden: Andy Murray har hyret Ivan Lendl som trener.

Jeg måtte sjekke Google News

Australske Brad Drewett overtar ATP, som er herrespillernes organiasjon. Jeg vet ikke hvor mye det betyr for en ensom tennissjel i Norge, men det er ikke tvil om at han får mye å ta tak i.

Drewett hadde en hederlig spillerkarriere, og møtte mange store, som McEnroe

Jeg har samme forhold til årskavalkader som jeg har til julesanger og -kaker: Jeg jubler når de dukker opp i begynnelsen av desember, men når julaften kommer, er jeg mett og lei.

Men for dere andre som ikke er like sære, her er et knippe lenker til oppsummeringer av tennisåret 2011. Som jeg mener det er på tide å legge fint ned i en

En av de fine tingene med tennispausen er at mer anonyme folk i tennisverden kommer til overflaten. Som for eksempel Gaston Gaudios minner om Nadal og Federer, fra 5-6 år tilbake.

Denne ukens godbit er likevel uten tvil Flavia Pennettas selvbiografi, Dritto al

Det er tennisferie og rolig i ennå noen uker, så jeg tente å drive skamløs selvpromotering i fire-fem avsnitt mens vi venter på racketaction.

Den aller enkleste måten å oppdatere seg på denne bloggen er selvsagt å komme innom www.tennisbloggen.net i ny og ne. Den øverste artikkelen er alltid i fulltekst

Tennis.com har kåret de ti beste sesongene på herresiden. En listemann som meg synes sånt er tøft. (Grunnen til at debatten aldri kommer opp på kvinnesiden, er Steffi Grafs 1988-sesong: 4 av 4 Grand Slam-turneringer pluss OL-gull. End of discussion, som de sier.)

Spaltist Steve Tignor

Det stemmer, mine venner: 34 dager til første runde av Australian Open, den første Grand Slam-turneringen neste år.

Vi vet alle at livet er mye bedre for den som liker tennis. Ikke minst av mentalhygieniske grunner. Januar er Norges store deppemåned, mørk,

Ett år er lang tid i tennis. Husker du årsslutt 2008? Nadal hadde overtatt førsteplassen etter seieren mot Federer i Wimbledon, og var den store sjefen. Årsslutt 2009? Federer var på topp igjen med to grand slam-titler og to finaler, folk skreiv nekrologer over Nadals karriere. Årsslutt 2010? Nadal tilbake i kanonform, Federer på solid nedtur.

Og i år, hva skal vi si? Djokovic vant

Spania er uten tvil verdens beste herrenasjon i tennis de siste årene. Sist helg vant de igjen, og det var deres femte Davis Cup-triumf. Alle har kommet etter år 2000.

Rafael Nadals statistikk i single (19-1) er helt vill, særlig med tanke på at

Fredag, lørdag og søndag 2-4. desember spilles Davis Cup-finalen i tennis. Spania mot Argentina i Sevilla, selvsagt på grus. Et siste sprell før tennisen tar juleferie.

Uansett hvor slitne Ferrer og Nadal er etter ATP-sluttspillet og en lang sesong, vil

Roger Federer vant sitt sjette ATP-sluttspill da han slo Tsonga i finalen søndag. Det er rekord.

Et pussig poeng med Federers triumfer i denne turneringen er at han har møtt ulike finalister hver gang:
Agassi (2003)
Hewitt (2004)
Nalbandian (2005, Federer tapte)
Blake (2006)
Ferrer (2007)
Nadal

Vi har en vinner i konkurransen “Stating the bloody obvious” 2011: Nemlig denne overskriften hos tennis.com:

Toni Nadal: Rafa better on slower, outdoor courts

No shit.

Du kan være sikker på at ATP-ledelsen småbanner når pressen ikke er til stede i London. Hjemmefavoritt Andy Murray spilte en kamp før han trakk seg meg skade. Rafael Nadal er utslått i gruppespillet.

I dag tapte Novak Djokovic i tre sett, og det er vanskelig å tolke det

Roger Federer slo Mardy Fish i tre sett i den siste gruppekampen i gruppe B, og skal møte nummer to fra den andre gruppa i semifinale. (Nadal eller Tsonga skal gjøre opp om siste semifinalebillett fra Federers gruppe.)

Det gjenstår to kamper i gruppe A, og etter all sannsynlighet

Jeg trodde kampen mellom Federer og Nadal ville bli mye jevnere enn den ble (6-3, 6-0). Jeg har bare sett noen høydepunkter på nettet, hvor det er tydelig at Nadal ikke klarer å presse Federer fra grunnlinjen. Ballen spretter såpass lavt at Federer kan sikte seg inn med forehanden på en

Nylig oppdaget jeg bloggen kalt Sportens uutholdelige letthet, som har undertittelen Skråblikk på sport og samfunn. (Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner tittelen helt. Hva er det uutholdelig lette ved sport? Eller er det uutholdelige at sporten blir behandlet som et lett tema i verden? Jeg lar meg

Det nærmer seg ATP-sluttspill, og gruppene er klare. Peter Bodo hos tennis.com lader opp, det samme gjør Sports Illustrated.

Gruppene ser sånn ut (det skal kåres to semifinalister i hver gruppe):

A:
Djokovic
Murray
Ferrer
Berdych

B:
Federer
Nadal
Tsonga
Fish

Fra gruppe A tror jeg Djokovic og Murray kommer

Vi har en viss historie sammen, Roger Federer og jeg. Første gang jeg så Federer spille, var høsten 1999 på Eurosport. I de 12 årene som er gått, har jeg sett Federer på tv en haug med ganger og live ved to anledninger. Jeg har sett Federer gå fra hengslete, hockeybesveiset