Jeg er i litt mimrehumør om dagen, og får lyst til å blogge om både det ene og det andre. Tenkte jeg skulle utfordre dere lesere litt, og få inspirasjon til hva jeg kan skrive litt om.

Ofte er det morsomt å gå ut i fra et bilde eller et minne, for så å spinne videre på dette. Men dere skal få være med på å bestemme!

Og det er veldig enkelt!

Reglene er som følger:

Brukt kommentarfeltet til å gi meg

1) Et årstall mellom 1977 og 2010

2) Et tall mellom 1 og 12

Du skjønner hvor jeg vil med dette, ikke sant?

Ikke at jeg skal holde meg strengt til reglene, det kan jo hende at det i måned 6 i 1999 ikke finnes noe egnet bilde, men jeg skal prøve så godt jeg kan!

For meg selv har jeg en regel om at det helst bør være en historie bak bildet, noe hyggelig, tankevekkende, morsomt etc.

Vil du være med? Slå deg løs i kommentarfeltet, det er lov til å komme med flere forslag!!

Share/Save

No related posts.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Som du vet, eller kanskje ikke vet, så har vi en gruppe på Flickr hvor medlemmer av denne siden kan poste bilder. Bilder som får 2 eller flere kommentarer blir kvalifisert til å delta i Fotografiskolens fotokonkurranse som holdes fortløpende. Denne gangen er 5 bilder blitt kvalifisert. Fotografene som deltar i konkurransen er: MrHoaas, AIJ55, Skantzeman, JarleKristoffersen og Ernsti14.

Bilde nummer 5 ble vinneren i denne konkurransen. Gratulerer Ernsti14!

#1 – MrHoaas

#2 – AIJ55

#3 – Skantzeman

#4 – JarleKristoffersen

#5 – Ernsti14

Jeg får mange spørsmål fra andre fotografer og fra fotointeresserte hver eneste dag. Det setter jeg stor pris på; det er så hyggelig å oppleve at folk spør meg om hjelp. Og samtidig kunne være i en posisjon der jeg faktisk også evner å svare på det de lurer på. Et spørsmål, som går igjen ofte, er hvordan jeg bruker naturlig tilgjengelig lys for å fotografere. Det har jeg tenkt å svare på i dag.

Som dokumentarisk bryllupsfotograf er det å være diskret, og å være et minst mulig forstyrrende element, veldig viktig. Ikke bare ut av respekt for bryllupsdagen og brudeparet, men også fordi det gir mer ekte og mer naturlige bilder. På samme måte vil bruk av blits være noe som vil trekke unødig oppmerksomhet mot meg; noe jeg vil unngå så langt som overhodet mulig.

Lyset fra en blits (uten softboks e.l. vel og merke) er en liten lyskilde. Det naturlige lyset er, så godt som alltid, en større lyskilde. Enkelt fortalt gir en større lyskilde mykere lys enn en liten lyskilde. Det er derfor fotografer iblandt setter softbokser og paraplyer på lampene sine. En blits sitter som regel på selve kameraet, og retningen på lyset (med mindre du spretter den opp i taket eller til siden, eller rett i din egen panne) blir veldig direkte og hard. Resultatet blir som regel tilsvarende.

Å bruke naturlig lys krever at du lærer deg å lese lyset. Retningen på lyset, mengden av lys, kvaliteten på lyset og temperaturen på lyset. Kvaliteten er som regel viktigere enn mengden, iallefall dersom du benytter objektiver med stor blenderåpning. Jeg bruker kun lyssterke objektiv, netopp av denne grunnen. Men prinsippet er akkurat det samme uansett hvilken linse du har på kameraet ditt. Du kan godt fotografere uten blits med en F2.8 eller F4 linse, men da trenger du naturligvis en større mengde lys. Det er altså ikke slik at man er nødt til å ha objektiver til femten og tjue tusen kroner stykk, men det gjør at du ikke er så avhengig av lysmengden, og at du istedet kan konsentrere deg mer om kvaliteten på lyset.

Lyskvaliteten avhenger ofte av tid på døgnet, retningen på lyset – altså hvor solen er i forhold til horisonten, været, skyer eller blå himmel, årstid, atmosfæren og alt mulig rart. Men av den grunn er kanskje den viktigste egenskapen du kan ha som dokumentarisk fotograf, det å være tilpasnigsdyktig og fleksibel. Bruk det du har, det du får, og bruk det på en optimal måte.

Når jeg går inn i en situasjon, f.eks under forberedelsene eller i kirken, så er det å se etter lyset noe av det første jeg gjør. Jeg leter etter det. Hvor er det myke lyset, det fremhevende og flatterende lyset, hvor er det dramatiske og spennende lyset, hvor er det dårlige og skitne lyset (blandingslys – der elektrisk lys og dagslys møtes), og hvordan kan jeg få det beste ut av hver situasjon. Deretter stiller jeg inn tilsvarende med manuelle innstillinger på kameraet. Jeg bruker alltid kun manuell.

For å skrive så praktisk rettet som mulig så legger jeg ved noen eksempler fra et knippe forskjellige bryllup, med litt teknisk info til!

Sandra gjør seg klar. Dette er den typen lys jeg elsker, og som jeg alltid leter etter. Det er mykt, men samtidi gir det konturer, tekstur og derfor dybde. Det var hovedsaklig kun én større lyskilde i rommet – et vindu til høyre foran henne, og jeg ventet med å ta bildet til hun sto i riktig vinkel i forhold til lyset. I bildet har vi også en forgrunn, Pappaen hennes helt til høyre i bildet, en mellomgrunn, og en bakgrunn. Dette, i tillegg til trekant-komposisjonen, er med på å skape dynamikk i bildet. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/125, ISO 800.

Adam tar på seg finstasen, sammen med sin best man Erik. Dette er egentlig en litt krevende fotografisk situasjon. Her har vi også kun én større naturlig lyskilde, nemlig vinduet bak, og elektrisk blandigslys ettersom vi er på et hotellrom, og da blir det normalt ikke gjennomlys. Heldigvis var ikke det elektriske lyset skrudd på, slik at jeg heller endte opp med å benytte meg av de lyse veggenes lysrefleksjon. På den måten fikk jeg tatt dette bildet uten blits, selv om de står i sterkt motlys med kun én lyskilde i situasjonen. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 200.

Elisabeth skal straks dra avgårde til kirken. Her har vi blandingslys, med et vindu et par meter til Elisabeths venstre side, og elektrisk lys fra andre siden. Det gir et lite gulskjær i bildet, men det gjør ingenting. Det er slik situasjonen var, og situasjonen skal fanges slik den er, synes jeg. Manuelle innstillinger: 24mm på blender 1.4, lukkerhastighet 1/100, ISO 1000.

Pappaen til Olav klapper den søte hunden Mikkel, en siste gang før han skal dra av gårde til kirken. Dette er en av mine favoritt-typer lys. Vi har én stor hovedkilde, vinduet rett bak ham, men vi får også litt refleksjoner fra både teppet og hundens hvite pels på ansiktet hans. Jeg elsker slike naturlige reflektorer. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.6, lukkerhastighet 1/250, ISO 1600.

Pappaen til Kristina rett før avgang til Kirken. Jeg er veldig glad i akkurat sånne situasjoner som det her. Her har vi litt utfordrende lysforhold igjen. En relativt sterk lyskilde, et større vinde, kommer inn igjennom døren rett bak ham. Til venstre for Kristina har vi lys fra et stuevindu lenger unna. Men denne situasjonen gir dybde i lyset, og de to lyskildene komplementerer hverandre. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/200, ISO 800.

På vei til kirken sitter som regel bruden og pappaen i en bil med tak. (altså i motsetning til etter kirken, jeg vet jo at biler vanligvis har tak. hehe) Dette kan by på litt forskjellige utfordringer. Ganske ofte påvirker dette lystemperaturen betraktelig, og du må kompensere litt for grønn/magentastikk. Lyskildene kommer naturligvis rett forifra gjenneom frontruten, og fra siden via siderutene. Dette er veldig bra, men i en bil forflytter vi oss fort, og lysforholdene gjør det samme. Derfor kan det fort veksle mellom kjempesterkt direkte sollys og skyggenes dal på veien, og dette må man bare prøve å forutse og være klare for når de fine øyeblikkene kommer. Manuelle innstillinger: 24mm på blender 1.8, lukkerhastighet 1/250, ISO 1600.

Ved inngangen til kirken er det som regel litt vanskelig lys, vi får gjerne sterk bakbelysning. På akkurat dette bildet med Sandra og pappaen hennes, er vi i Mortensrud kirke som har veldig spesielle lysforhold i forhold til andre kirker. Her er det mye glass og vinduer overalt, og dersom man bruker det til sin fordel kan det gi veldig godt lys. Her er begge to ganske godt opplyst fra både bak, foran og fra begge sider ved at glasset til venstre fungerer som en naturlig reflektor. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/640, ISO 800.

På vei oppover kirkegulvet får vi som regel et ganske pent og balansert dagslys, dersom det er en relativt lys kirke med store vinduer. På dette bildet får vi størstedelen av lyset fra venstresiden (det ser man enkelt på hvordan skyggene faller), litt fra høyresiden, og litt bakbelysning fra vinduene bak. Dette gir fint tredimensjonalt lys. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 1600.

Når de setter seg i kirken får vi veldig ofte ganske sterk sidebelysning, ettersom de som regel sitter i retning av hvert sitt store vindu. Men dette kan vi også dra fordel av, ved å skape dramatiske forskjeller mellom forgrunn og bakgrunn. På dette bildet av Cathrine, hvor datteren hennes har løpt opp til henne med bamsen sin (hehe så søtt :) så får de mye mer lys på seg enn de to forloverne hennes i bakgrunnen. På samme måte som at de er ute av fokus, blir de ved hjelp av lyset, et klarere bakgrunnsmoment enn Cathrine og datteren. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/250, ISO 800.

En av de største kontrastene mellom lyst og mørkt på bryllupsdagen, og derfor en av de største utfordringene, er når de kommer ut av kirken. Da går de fra et relativt dunkelt og mykt lys, til iblandt sterkt direkte sollys. Hvis man, som jeg, bruker manuelle innstillinger hele dagen, må man være rask på justeringene for ikke å få helt utbrente bilder. På dette bildet står Silje, Jan og datteren i helt direkte sollys, men så lenge man kompenserer for det og bruker situasjonen til sin fordel, går det helt fint. Manuelle innstillinger: 24mm på blender 4, lukkerhastighet 1/1250, ISO 100.

Etter kirken ønsker noen par å få noen avslappende minutter for seg selv, og da kan jeg jo like godt ta noen avslappede bilder av dem samtidig. Vanligvis anbefaler jeg å ta det på kvelden, ettersom lyset er mykere når solen står lavere på himmelen, men det går helt fint i direkte sollys på dagen også. På bildet har Tori & Adam tatt en tur ned til fjorden i Son, og ved å ta bilder av dem med ryggen mot solen utnytter jeg fordelene med bakbelyste bilder. Hvis jeg hadde tatt dette bildet fra andre siden hadde det blitt veldig hardt og flatt lys, og et helt annet bilde. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.8, lukkerhastighet 1/2000, ISO 100.

På vei til middagen og festlokalet er ofte veldig koselige bilder å ta. Her har Kristina & Stian rasket seg inn i bilen fra vind, paraplyer og regn. Stian tørker av brillene sine, og jeg synes det er en veldig koselig situasjon å bevare. Kontrasten mellom været ute, og stemningen inne i bilen mellom de to blir sterk. Lyset i bilen kommer her fra alle kanter, med en liten større andel fra vår venstre. Dette gjør at vi får dybde i bildet. Manuelle innstillinger: 24mm på blender 1.8, lukkerhastighet 1/200, ISO 800.

Under middagen og talene er den største utfordringen fargetemperatur og lysmengde. Dette varierer stort fra sted til sted, samt tidspunkt på døgnet, årstid og størrelse på vinduer, farger på veggene etc.. Men det viktigste, som dokumentarisk bryllupsfotograf, er å fange det slik det er, på en best mulig måte. På dette bildet av Olav & Sandra har vi fremdeles bittellitt dagslys som kommer inn fra taket bak dem (det syns på veggen) og litt fra vinduene på hver deres side. Vi kan tydelig se at størstedelen av lyset kommer bak/ovenifra, det ser man på dressen til Olav som er sterkest belyst på høyre arm/skulder, og ansiktet/skulderen til Sandra. I tillegg har vi litt lys fra stearinlysene som gir det et velkomment fargestikk. Her gjelder det å få inn så mye lys som mulig. Manuelle innstillinger: 85mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/160, ISO 3200.

Eldste-datteren til Cathrine & Anders holder tale til brudeparet. Det var sterkt sollys ute, og derfor ble de store gardinene trukket for vinduene. Allikevel siver litt lys inn og treffer moren til Anders på høyre side av ansiktet, og gir dybde ved å bakbelyse både henne og datteren. Lyset i ansiktet til den lille taleren kommer hovedsaklig fra stearinlyset foran henne, og fra papiret som fungerer som en naturlig reflektor. Manuelle innstillinger: 50mm på blender 1.2, lukkerhastighet 1/125, ISO 800.

Håper dette innlegget kan være til hjelp, og har du flere spørsmål, eller lurer på noe mer rundt naturlig lys og de forskjellige bildene?
Spør i vei i kommentarfeltet under!

kontakt henrik | se flere bilder | besøk facebooksiden ]]> http://bloggoversikten.com/2010/08/27/naturlig-lys/feed/ 0 http://midtilivet.vgb.no/2010/08/26/etter-regn-2/ http://bloggoversikten.com/2010/08/26/etter-regn/#comments Thu, 26 Aug 2010 21:06:13 +0000 carpe50 http://midtilivet.vgb.no/?p=414435 http://bloggoversikten.com/2010/08/26/etter-regn/feed/ 0 http://midtilivet.vgb.no/2010/08/24/fant-de-gullb%c3%b8tta-mon-tro/ http://bloggoversikten.com/2010/08/24/fant-de-gullb%c3%b8tta-mon-tro/#comments Tue, 24 Aug 2010 21:22:25 +0000 carpe50 http://midtilivet.vgb.no/?p=414426 http://bloggoversikten.com/2010/08/24/fant-de-gullb%c3%b8tta-mon-tro/feed/ 0 http://www.onionmag.no/blogg/2010/08/24/kamera-fikk-navnet-nadia/ http://bloggoversikten.com/2010/08/24/kamera-fikk-navnet-nadia/#comments Tue, 24 Aug 2010 07:32:46 +0000 Rev http://www.onionmag.no/blogg/?p=10767

Nadia er navnet på kamera som forteller deg hvor estetisk bildet du tar. Istedet for å se preveiw av bildet du tar, får du en prosent som indikerer hvor perfekt ditt bilde er. Blir dette en del av fremtiden? Tekbnologi, som skal fortelle oss hva som er pent og ikke? Spennende.

+ Mer om prosjektet

Sommeren i år har gått alt for fort syns jeg. Imorgen er første skoledag, nesten litt skummeltja.
Men, så lenge det er markjordbær ute, er det sommer!

Markjordbær is a post from: Silje Marlen Kjelbergnes

Diverse portrett is a post from: Silje Marlen Kjelbergnes

Dyktige Julianne Fjørtoft tok et bilde av meg for OsloNights da jeg var på visningen til Nina Jarebrink.  Tusen takk, det ble kjempefint!  Jakken og vesken fra Mexx, shortsen fra met, body fra H&M og smykket fra RARE.

fra toppen: chiomas øredobb, den dårlige stemningen under visningen til pia haraldsen,
marie&maria, lise karlsnes, nina jarebrink.

En av mine yndlingsmuseer er Lofotr på Borg i Lofoten. Fagfolk og ildsjeler har lagt ned et imponerende arbeid for å gjenskape det betydelige høvdingsetet som ble bygd her i jernalderen. I dag er det et spennende og livskraftig museum der mye skjer. Etter at de gamle tuftene ble oppdaget, ble det i årene I årene 1986 – 1989  gjennomført et felles-skandinavisk forskningsprosjekt på Borg.
Utgravningen avdekket restene etter den største bygningen som er funnet fra vikingenes verden, både i Norge og i Europa.

De Hellige Høyder er ikke et uttrykk som jeg har funnet på, men en betegnelse på høyden der tuftene etter vikingbosetningen var. Her ble de norrønne guder dyrket. Her var det blot og religiøse fester, og i dag ligger Borge kirke på de samme hellige høydene. På dette bildet fra det kristne gravsted ser vi mot vikingenboligen. 

Her ser vi hvordan bygningen ligger i terrenget. Utgravingene viste at det allerede på 500-tallet ble reist en 67 meter lang bygning. Denne ble ombygget og påbygd og i begynnelsen av vikingtiden var lengden blitt hele 83 meter.

Borg er et rikt område, både når det gjelder jordbruk og fiske, og velegnet for datidens skipsfart lå det også. Et perfekt sted å reise et blomstrende høvdingsete. Strukturene i bakken og funnmaterialet vitner både i type og dimensjon, om at her bodde det en stormann. Gården har helt klart skilt seg ut i forhold til gårdene i omegnen.

Slik ligger huset, 87 meter langt, i terrenget. Ideen ble født allerede under de arkeologiske utgravningene 1986 – 1989.  Dette var et fellesnordisk prosjekt hvor formålet var
 ”Studiet av et nordisk høvdingdømme i yngre jernalder med særlig henblikk på politisk, økonomisk, sosial og religiøs funksjon”. På bakgrunn av resultatene fra de arkeologiske utgravningene fødtes ideen om et museum på Borg.

Vi ser at utgravingen fortsatte etter at huset var ferdigstillet. Fra vikinghelligdommen ser vi over til den kristne helligdommen.

Høyt over resten av den brede Borg-bygda troner gården.

Flott plassert i terrenget. 
Stat, fylke, Vestvågøy kommune og SND har bidratt for å få muséet på beina. Trond Næspe ble ansatt som prosjektleder og fikk ansvaret med å fullføre finansieringen og ferdigstille prosjektet. Det ble avholdt 2 seminarer hvor man samlet fagfolk, både arkeologer, arkitekter og bygningseksperter, og disse dannet grunnlaget for Jakhellns videre arbeider med det rekonstruerte høvdinghuset.

 Et stykke vei å vandre fra parkeringsplssen og opp til vikinghuset på høyden.

Muséet stod ferdig bygget og klart til åpning første gang i juni 1995. Her er folk  på vandring fra Borge kirke til vikingmuseet.

De Hellige høyder.

Ved Borgpollen ligger det tre nausttufter fra vikingtid og middelalder. Den største er 26 meter lang – stor nok til å romme «Lofotr». Dette er en kopi av det 23 meter lange Gokstad-skipet, som er fra 800-tallet, og er funnet nær Oslofjorden.

I dag kan du se naustet og flere båter nede ved Borgepollen.

Gildehallen. Høysetet. Gildehallen var innredet med benker eller forhøyninger langs veggene. Langs midten av gulvet lå det åpne ildstedet, hvor maten ble tilberedt.

Høysetet var det symbolske sentrum for alt sosialt liv, politisk og religiøst. På bondegården som i kongshallen, utgikk makt og orden herfra. Her satt det herskende par når det var fest, og når viktige begivenheter fant sted. Over denne ilden lages det mat til gjester også i dag. Jeg har deltatt på flotte og spennende tilstelninger her, og drukket det gammelnorske brygget Mjød. Det smaker godt. Veldig godt. Øl, vin og mjød var mer enn nytelsesmidler. Høytider og viktige begivenheter ble drukket inn, og var med å skape samhold og tilhørighet blant deltakerne.

I hallen ble det også holdt blot og gilder. Da kunne gjestene glede seg over hestekjøtt, som både er kraftig og godt. Her lød latter og beger-klang, musikk fra harpe, lyr eller fløyte. Folk moret seg med brettspill. Der ble også budt på øl og mjød, ofte for mye. I hvert fall står det i gudediktet Håvamål:

Best er å kunne drikke uten å miste vettet.

 Seksualiteten og fruktbarheten var viktig, den gang som nå, noe disse religiøse figurene vitner om.

Høydingen og hans aller nærmeste satt i høysetet, og gjestene benket seg på siden.

Mellom Gildesalen og oppholdsrommet er det en barneavdeling med tegnesaker og aktiviteter for de minste.

Her henger tørrfisk. Lotot-torsken var like viktig for velferden som nå, og tørking var en god konserveringsmetode. Tørrfisken var en viktig handelsvare for lofotværingene, den gang som i dag. Jordbruk og fiske spilte nok den viktigste rollen. Fisket var hovedsakelig til husholdningen. Tørket skrei var en vesentlig ressurs for at folk ikke skulle sulte i perioder hvor det ellers kunne ha vært knapp tilgang på mat.
Det ble særlig fisket torsk, sild og laks, med snøre fra båt og med garn. På Borg har man funnet både fiskekroker og fiskesøkker.

Selskapets formål er å skape interesse for og kjennskap til nordnorsk jernalder og middelalder, spesielt vikingtid.
Kulturhistoriske verdier fra eldre tid skal samles inn, registreres og bevares. Forskning og formidling skal søke å gi et bilde av grunnlaget for Vestvågøyas befolkning gjennom tidene.

Husets boligdel er 20 meter lang og har et sentralt ildsted. Den kan ha vært oppdelt i flere mindre rom.

.

Guider formidleer historien til turister og interesserte.

Bergeruner skal du kunne
hvis du vil berge
og forløse fødende kvinne
rist dem i håndflaten
og grip fast om leddene
og be så at disse duger.

Seng for husets mer priviligerte. Dun var forøvrig en viktig handelsvare i vikingtiden. Hos rike folk sov man i senger med lin og edderdunsdyne. Som underlag benyttet man halm, og i mangel på halm ble det brukt mose, tang eller lav.
Nord-Norge var rikt på dunvær, og leverte dun til hele Europa.

 Legekunsten hørte særlig kvinnene til. Legekyndige kvinner bistod ved fødsler, og var også med i krig. De hadde kjennskap til legeurter. Bulmeurt ble brukt som smertestillende middel, og syre som sovemiddel. Forbindelsen mellom praktisk og magisk legedom kommer til syne i verset om fødselshjelp. Man sanket urter i naturen  og tørket dem.

 I småbarnsalderen fikk jenter og gutter stort sett samme oppdragelse. De lekte sammen inne og ute. Barna ble oppfostret og opplært på gården. De fleste har tidlig deltatt i det vanlige arbeidet. Barna lærte de mange ferdigheter som var nødvendige for å holde gårdsbruk og samfunn i gang

Farving av garn. spinning og veving var viktig i et hushold med mange mennesker.

I det daglige arbeidet var kvinnen uunnværlig; hun alene hadde ansvaret for husholdet, herunder melking av kyr og sauer. Hun sørget for brødbaking, ølbrygging, matlaging, vask, spinning og veving i tillegg til barnas oppdragelse.

Den unge kvinnen gikk direkte fra livet i barndomshjemmet og inn i ekteskapet. Med seg fikk hun medgift som var hennes eiendom. Dette var hennes første bidrag til velstanden på gården hun var flyttet til.

På Borg ble det utført mye forskjellig arbeid. Høvdingens rikdom var jorda, dyrene, utmarka og sist, men ikke minst havet. Han byttet også til seg varer fra områder med andre ressurser

 Som på et hvert  museum finnes det også på Borg en museumsbutikk.

 Mange lokale håndverkere selger sine kvalitetsprodukter her.

Butikk og kafe ligger i en klynge blåfiolette hus.

Inngang til høvdinghuset.

I området ligger det også tufter etter naust til langskip, ringformet tunanlegg, gravhauger og andre tufter etter langhus. Disse faktorene til sammen forteller oss om et maktsentrum i jernalderen.

Høvdingens rikdom var jorden og dyrene. I fjøset, som var 32 meter langt, kan det ha vært opptil 50 kyr.En del av dette rommet har imidlertid sikkert vært i bruk som stall til hestene. Om vinteren stod dyrene på stall, mens de om sommeren gikk ute på beite.Under utgravningene kunne man se et sterkt nedtrampet område foran den ene inngangen, hvor husdyrene har tråkket inn og ut.Det var vanlig å holde treller, og de måtte ofte dele rom med dyrene. Det ble også drevet åkerbruk på Borg. Den vanligste kornsorten var bygg, som er dyrket her i området helt tilbake til yngre steinalder. 

Her er Borge kirke like ved museet.

Jeg lenker til mitt forrige NIB-innlegg, Sea Rafting i Saltstraumen.

Etter hvert oppdaterer jeg kanskje med noen flere bilder og en video. Så håper jeg at du gjennom dette innlegget har fått et inntrykk av den rike kulturen som fantes i Lofoten allerede for 1500 år siden, og jeg anbefaler deg å avsette god tid ved Lofotr! Det er en opplevelse jeg tror du vil huske, både spennende, morsom og lærerik!

Vurdert til: av 28 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

+ Flere Flickr favoritter her

+ www.jfcarly.com