Bloggoversikten

Vi håppe slengtau i friminutta
Hu slang mæ leppa
Vi håppe da.

Vi håppe strikk i friminutta
Hu strikke gensere
Vi strakk strikken.

Vi håppe stille lengde i friminutta
Hu håppe høgt
Vi tok fart.

Vi håppe høgde i friminutta
Hu var frå Lista
Vi sang «Old man river».

Vi spelte fottbåll i friminutta
Hu spelte gittar
Lærer’n var streng.

Det er en kald gjenklang
i utstillingsdukkenes utvalg
av bleke farger
og ikke-liv
der plastdukkene råder
og overflaten
er det eneste de vil se

Det henger en ekkel odør
igjen etter dem
døde liv som hater
alt som minnner om farger
Jeg er glad for
at jeg ikke lengere
oppholder meg i deres Boutique..

Kråke rimer på måke
men ikke på snø,
hva måker vi da?

Kråke rimer på måke
Når krake søker make,
søker da kråke måke?

Kråke rimer på tåke,
men ikke på fugl,
uten at det har noen betydning.

Som de foregående årene ble jeg også i år bedt om å levere en tekst til årets julekonsert i Raufoss kirke. Den blei slik:

Rosa skyer,
himmel bLå,
kråken fLyg,
dæ gjør je å,
å je gir bLaffen om je itte får smør
for kaken tæll juL har je eti før.
Gi meg smør, gi meg smør før jeg dør.
Er det lavkarbofolket som

Gråstein kan vare evig,
mens vi bare er frimerker,
på konvolutter med vindu,
i evighetens postkasse,
ufrankerte.

Jeg er i godt humør,
trenger ikke smør,
ikke en eneste kladd,
heller ikke nettbrettPadd,
for jeg har kone og hund
er venn med Jon Blund
ser verden fra mitt vindu
hater hverken jøde eller hindu,
hater ikke muslim eller kristen,
kan vi ikke leke sisten,
du har’n.

Fire år på Høgskole, mange år med fokus på språk og verbale uttrykk, skriving av dagbøker, brev og dikt; det gir resultater.

Fokus på tegnsetting og gramatikk, oppmerksomhet mot alle betydninger et ord kan ha og definering av uttrykk som tidsfordriver, har gitt resultater.

Lesing av kilo på kilo med skjønnlitterære bøker og faglitteratur gjennom mange år, ga inspirasjon og endret vel en ting eller to.

Eg køyrer til byen seint ein kveld for å leggja eit brev i posten

Det er ein kveld med snø. Hovudgata er tom.

Det einaste som rører seg er snøkvervlane.

Som eg lyfter loket på postkassa, bit det kalde metallet.

Eg likar einsemdi i ein slik snøkveld.

Eg køyrer litt rundt, vil sumla bort meir tid.

Av Robert Bly (Gjendikta av Olav H. Hauge)

Er et dikt av Arnulf Øverland som ble utgitt i 1937, men som er like aktuellt i dag:

Arnulf Øverland

det var som en stemme talte til meg,

fjernsom en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må