Bloggoversikten

Tre saker fra gårsdagens Vårt Land:
Forfatter Gro Dale, hvis lyrikk jeg har anmeldt med stor begeistring, har vært konsulent på den nye liturgien, samtidig som hun uttaler seg uhyre kritisk til kirkens kommunikasjon og ordbruk. Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted kommer, på en konferanse i Stavanger, med sine ti bud om en kulturåpen kirke, hvor han - for å sette det på spissen - forteller hvordan kirken bør stille seg så åpen som kulturarena at den nærmest kan la seg invadere av hva og hvem som helst, også av andre religioner som skal kunne bruke kirkerommet til sin bønnepraksis. ...

I dag tidlig, 0800, møtte jeg Asbjørn Arntsen på Hotell Norge her i Kristiansand. Han hadde med seg en ferdig mastret cd med 18 av våre felles sanger. Tittelen blir “Vi aner deg”, og den skal utkomme en gang i oktober, håper vi.
Prosjektet er i samarbeid med universitetet i Agder, og det er bidrag fra en stor gruppe musikere som arbeider der, med jazz og rytmisk musikk. Noen av dem som medvirker er Anne Marie Almedal, Annbjørg Lien, Ole Bjørn Rasch, Bendik Hofset, Egil Kapstad, Jan Bang, Nils Harald Sødal, Jan Bjøranger, Hilde Norbakken, Bernt Moen, Reidar Skåland, barnekoret ...

Nå drar jeg til Kristiansand for å gjøre noe jeg ikke har gjort på tre-fire år: holde et foredrag om kreativitet. Jeg skrev boken “Lev kreativt” for en hel del år siden, og hadde mange foredrag og kurs i næringslivet. Det var hyggelig og gav inntekter til skrivekassen.
Men det som ikke var fullt så hyggelig, var at jeg ikke liker så godt å gjenta meg selv. Det finnes - med all respekt - et visst laug av prester og andre større og mindre profeter som reiser rundt og holder slike foredrag i næringslivet, men det er altså ikke ...

Svein har vært min venn siden slutten 70-tallet. Da var jeg noe over 30 år og Svein omkring 50. I begynnelsen var det litt avstand mellom oss. Fra min side var det en respekt-avstand, fra Sveins side kanskje en viss usikkerhet på hva denne ynglingen fra Bergenskanten hadde å medbringe til salmedikternes laug.
Men gjennom tiårene har vi blitt mer og mer knyttet sammen, både Svein og jeg og våre koner og familier. For noen år siden bodde Svein og jeg en måned sammen i Firenze. Vi har også reist andre steder, og Svein har lært meg mye om å ...

Jeg har sett på statistikken for denne hjemmesiden i august. Jeg hadde nesten 5000 besøk, og over 1200 såkalt unike besøk, og nesten 25 000 treff totalt. De fleste søkte på Eyvind Skeie eller Eivind Skeie (!), mens en del søkte på salmer, dikt, mentalisering, og andre slike ord. Til sammen får jeg opp over 3600 treff i blogger på mitt egentlige navn, og noen flere med “i” i fornavnet. Det som er interessant med dette, er at en slik hjemmmeside/blogg dermed blir et ganske effektivt kommunikasjonsmidel ut til en hel del mennesker. Det blir som å drive sin personlige ...

I morgen feirer jeg et noe spesielt jubileum:
Det er et år siden jeg la i vei med min salmetilhenger, på vei til Tromsø, for å dra den lange veien rundt kysten og holde salmekvelder.
I begynnelsen av november var jeg tilbake i Oslo, og feiret mine 60 år på jorden.
Når jeg tenker tilbake på denne lange reisen og alle salmekveldene, ser jeg for meg en lang rekke kirkerom og forsamlinger, og jeg hører for mitt indre øre alle røstene som sang salmene og sangene fra 316 salmer og sanger. Det var en stor opplevelse for meg å få ...

Så kom vi hjem, etter en spektakulær kjøretur over Strynefjellet. Gårsdagens feiring på Alexandra Hotell, av den 70 år unge Berit (Holten), ble helt strålende. Hun trakk med seg sine venner fra Fredrikstad og andre steder for å feire denne store dagen i livet sitt i barndommens trakter. Et godt valg! Man kan forstå hvorfor turistene kommer i hopetall for å se på den nasjonalskatt som våre fjorder og fjell representerer, med fossefall, breer og storslått natursceneri.
På Alexandra Hotell ble det tid til de tre siste akutte rettelser i boken “Folkelig og frodig”, og den er nå i trykken, ...

Nå sitter jeg på Selje Hotell, og skal reise til Jølster, etter en svært flott dag i går, søndag.
Den begynte med en tidlig morgentur ut til Selja, der Sunniva - etter legendens fortelling - strandet med sine trofaste menn. Jeg ble satt i land på Bø, og spaserte den lille kilometeren ut til klosteret, som er under restaurasjon. Riksantikvaren har besluttet å bevilge en fast sum til denne restaurasjonen årlig, det er bra. Dette stedet, med Sunnivagrotten og klosteranlegget, kalles av mange for kirkens “livmor” i Norge. Her ble den født, troen, som side skulle leve i folket.
Riksantivaren ...

Jeg har et spesialtilbud på studiepakke med salmebok og studiehefte til de trofaste leserene av denne bloggen. Meld fra om det er interessant for din/deres samtalegruppe!

NB: Bestillinger sendes IKKE ved bruk av annonsen på hjemmesiden, man må sende mail direkte til meg på skeie@idehospitalet.com for å få denne rabatten. Tilbudet gjelder bare i noen få dager til.

Askøy er det stedet hvor jeg vokste opp. I morgen drar jeg dit for å møte gamle venner fra realskoletiden på tidlig 60-tall.

Jeg har mange fortellinger inni meg om oppveksten på Askøy, hvor vi bodde fra krigens slutt og frem til 1964. Men de har aldri vært modne til å bli fortalt. Det har noe med livsvemodet å gjøre, og slikt vemod kan dekke over mange ting som ellers kunne ha vært trukket frem i dagens klare lys. Nok om det.

Men kanskje gjensynet med Askøy på denne måten kan hjelpe meg et stykke videre. Hvem vet?

Litt lenger ute i september ...

Mitt hjerte blør for Bodhild og Ernst, et foreldrepar som har stilt opp for sin sønn, slik avisene nå melder. Det er selvfølgelig in absurdum, når det til den grad har ødelagt deres egen økonomi. Men det er likevel noe stort ved det.

Det var Lina Sandell som sang om Guds “modersvinge”, den vinge av omsorg som en mor senker over sitt barn for å gi det trøst, og som senere løfter barnet. Mitt i alt dette triste, finnes det et bilde her:

Modersvingen, den som omfavner, trøster og holder fast. Uansett hva tabloidene skriver: Det er faktisk et gudsbilde som ...

De oppmerksomme leser vil huske at jeg/vi i fjor var omkring tre uker uten nettforbindelse fra vår leverandør Get. Det var ikke så enkelt, spesielt ettersom jeg var på turné med salmeboken min. Vi bestilte da bredbånd fra en annen leverandør, Viken fibernett. Det er nå installert og fungerer godt (og veldig raskt). Problemet er at vi ikke klarer å unnslippe Get. Det lar seg ikke gjøre å komme i kontakt med noen levende mennesker i dette selskapet, kun et formular som vi har brukt for å si opp abonnementet, i tilleg til mange “henvendelser” i det samme formularet. Telefonen ...

Jeg har et spesialtilbud på studiepakke med salmebok og studiehefte til de trofaste leserene av denne bloggen. Se ovenfor, og meld fra om det er interessant for din/deres samtalegruppe!

O la meg se, o la meg kun forstå
hva jeg har skrevet med bokstaver små,
ja, lad mig også fatte visdomsordet
som jeg har skrevet med bokstaver store.

Ja, må de store og de små bokstaver
stå frem med blomst fra paradisets haver,
og la min tanke, selv om den er sprø
frembringe yndige små tankefrø!

Min sjel den higer, og den vet: Jeg kan,
ja, jeg kan bli den nye Wergeland,
må mine ord få dyp kompleksitet,
og bringe bud om det jeg IKKE vet.

Nuvel, velan, bokstaver, flyv nu bort,
og la det skje i dag,så er det gjort.
Som ...

Lørdag morgen satte vi oss i bilen og kjørte til Daftö, vårt lille sommerparadise i Boshuslän. Der ventet mor og far og fire (barne)barn. Så dro vi ut på sjøen i vår Askeladd: Mamma Siri, pappa Jon Terje, Bendik, Hannah, Nora og mer morfar Eyvind som bestyrer av båtens 40 hestekrefter. Vi dro ut mot Koster og kjente litt på bølgene og vinden og snudde innover igjen i det motoren stopppet. Det blir med ett meget stille, men den (u)kyndige morfar fikk jo motoren til å gå igjen, og vi landet i god til før Eskils ammetid.
På ettermiddagen kjørte ...

De første og siste ord i en bok er alltid vanskelige, så også med boken om Jon Lilletun. I forbindelse med de endelige rettelser, måtte jeg også skrive et slags Coda, et etterspill, fordi det passer godt med bokens form. Dette var det ganske vanskelig å skrive, fordi det må være både saklig og emosjonelt riktig, ettersom jeg forteller ganske mye om de siste dagene av Jons liv like før. Når jeg skriver om dette, merker jeg at jeg savner Jon, som venn og medmenneske. I løpet av skriveprosessen har jeg møtt mange mennesker som har det slik. Det har ...

I dag hadde vi møte i forlaget Vigmostad og Bjørke, med siste gjennomgang av mnaus til boken om Jon Lilletun, “Fokelig og frodig”. Jeg er veldig spent på dette, men slik skal det vel være. Jeg har vel skrevet mer et biografisk portrett enn en fullstendig biografi, men det spørs om ikke det kan være en god form. Vi får se. Nå er det litt oppretting her og der, og så kan trykkepressen rulle (eller hvordan det nå er i moderne trykkeribedrifter).
En pussighet i forbindelse med boken:
Jons lærer de aller første årene på Sundve skule var Anna Bjørke ...

I år skriver jeg artikler i tidsskriftet Hjem og Skole. Leverte nettopp min tredje sådan. Denne gangen skriver jeg om hvor flott det er å følge et barn i dets mentale prosesser, etter hvert som barnet blir mer og mer bevisst om de ressursene det har. Bakgrunnen for disse refleksjoner er, blant annet, barnebarn Erik, som er blitt imponerende flink i hoderegning. Han har løst tallenes kode, og sjonglerer fritt med to og tresifrede tall i kompliserte multiplikasjoner.
Erik skal nå opp i andre klasse.
Det var både riktig og fint å gi Erik ros for hans mentale prosesser i ...

Skeie er en datamann,
ja, han gjør så godt han kan.

Som poet og salmesanger
var han forelsket mange ganger.

Hadde han blitt gift med Tone,
kunne hun vært datakone.

Hadde han blitt gift med Rut,
kunne diktet nå vært slutt.

Siden han ble gift med Gerd,
er han blitt en datanerd.

Roland Grunke, i august 2008

Dette diktet tar jeg fullstendig avstand fra. Ordet “forelsket” faller dessuten helt ut av rytmen. Det er direkte pinlig av hr. Roland Grunke å sette noe slikt på trykk (i den forstand at min hjemmeside er et trykket medium).
Med høylydt protest fra Eyvind S

Jeg har nå koblet meg inn min Netgear trådløse router i PC-utgangen på Altibox-en, og bruker dermed ikke Altibox sin trådløse løsning, men min “egen”. Det fungerer, selv om det blir en del søl med ledninger. Slik er det.

Det er alltid et hverdagsdrama i mitt skrivende liv, knyttet til de tekniske sider av tilværelsen. Sist det var aktuelt, skrev jeg om leverandøren GET, som lot oss være uten dataforbindelse i flere uker, uten at vi fikk nooen å snakke med. I den perioden dukket det opp et tilbud i postkassen fra Vikenfiber, og en såkalt Altibox. I fortvilelsen over GET bestilte vi fra denne nye leverandøren. Man skal alltid være ydmyk på egne vegne i slike saker, men jeg er faktisk ingen sinke på dette feltet, men: før vi dro på ferie begynte denne boksen å oppføre ...

Det står fremdeles 05 på klokken på min Mac. Jeg har vært oppe en stund allerede. Det er siste innspurt med manuset “Folkelig og frodig”, det biografiske portrettet om Jon Lilletun. Akkurat nå ser jeg på fru Anne-Berits kronologiske fremstilling av det siste, vanskelige året. Jeg har skrevet nesten alt ferdig, mangler bare de helt siste linjene. Men før de skrives litt lenger ut på morgenkvisten, skal jeg se gjennom hele manus og undersøke flyten en gang. Så skal jeg manus få tone ut slik det synes best.
Litt senere i dag skal vi reise til Kristiansand for å være ...

Det er nå bare noen få sider igjen å skrive om Jon Lilletun fra min side. Det er også de vanskeligste sidene å sette sammen, nemlig de linjene som skal prøve å beskrive hans siste år på jorden. I denne tiden kjente jeg Jon, og fikk være hos ham bare noen få timer før han døde i sitt hjem i Kristiansand. Det er rart å skrive om dette. Som forfatter av denne boken kan jeg ikke skrive at jeg selv var til stede, det blir et brudd med den skrivemåten som er etablert i boken. Men det må være et ...

Solen skinner utendørs, men jeg sitter inne. De siste sider av boken om Jon Lilletun er til behandling under mine tastende fingre. Samtidig har jeg lest litt naturteologi. Jeg skulle snakke om dette på Olsokseminaret på Stiklestad i år, men nå er det blitt avlyst. Dermed blir mitt arsenal av tanker og kunnskaper i naturteologien liggende urørt.
Ettersom jeg sitter inne, forblir naturen også urørt av meg på denne (for)middagen. Det gir anledning til en naturteologisk refleksjon: Hvilken verdi har den urørte natur? Har den verdi i seg selv, eller har den kun verdi i den grad menneskene nyttegjør seg ...

Syng, o himler, jord, du lytte,
noe skjer i jordens daler:
Snart skal lille Eyvind flytte
til et sted hvor muntre svaler
svever under himlens blå,
ved den enkle, gule hytte.
Han er snart på farten nå.

Skinn, o stjerner, gjennom natten,
nynn, o hav, mot strand og skjær:
Lille Eyvind er på hytten,
derfor er han ikke her.

(Hva med dette “her”, for øvrig,
aner noen hvor det er?
Tal, poet, om du har stemme,
tal til oss om her og der!)

Roland Grunke,
skrevet i oppadstigende stemningsleie, med et lite fall mot det prosaiske i siste strofe, som poeten Roland Grunke ...

Dette er vårt siste barnebarn, knapt to uker gammel, med et fint, lite ansikt og en rolig adferd. I hvert fall i dag.
Hans tre søsken er veldig stolte. Det er også vi to som når er blitt mormor og morfar, atter en gang. Vi er farmor og farfar også, men det klarer nok barnebarna å holde orden på.
Vi kom fra Hamar nå, i nattens sene time, og er fremdeles litt øre etter turen til Spania.
Det var et fantastisk lys på himmelen i kveld, da vi kjørte gjennom Stange.
Som en hilsen fra Den Ene, som fremdeles elsker ...

Etter vandringer i Spania er jeg nå tilbake igjen i Oslo. Klokken er litt over 8 og kontordagen har begynt. Dog sitter vandringen fremdeles i bena og i hjertet. Det ble noe svært flotte dager, sammen med 43 andre pilegrimer (i en bussende “light-versjon”).
Det som sitter mest denne gangen er møtet med El Greco i Toledo og i Prado-museet, de flotte natursceneriene som åpenbarte seg langs vår camino, og de mange gode samtalene det ble underveis, med mennesker vi kjente fra og før - og mange nye venner.
Som reiseleder ser man det hele også fra et annet syspunkt, ...

311 Pilegrimen vandrer

T Eyvind Skeie 2007
fra 316 salmer og sanger

1 Pilegrimen vandrer
langs en ensom sti.
Nattens mørke kommer.
Dagen er forbi.
Pilegrimen bærer
drømmen i sitt sinn
om et sted med hvile
der han kan gå inn.

2 Pilegrimen stirrer
mot det fjerne blå.
Nattekulden kommer,
men hvor skal han gå?
Pilegrimen gråter
på sin øde vei.
Nattens stjerner hvisker:
”Gud forbarmer seg.”

3 Pilegrimen kneler
i en stjernesal,
hører engler synge
i Guds katedral,
ser sin Frelsers ansikt,
fylles av Guds fred.
Pilegrimen gråter
på et hellig sted.

Søndag morgen drar jeg til Spania, først til Madrid ...

Jeg, Grunke, er poet,
det er hr. Skeie ikke.
Min ordstrøm flyter fritt,
mens Skeie har fått hikke.

Han skriver korte dikt,
det har jeg aldri gjort,
jeg dikter lange dikt,
og gjør det meget fort!

Hr. Skeie skriver salmer,
mens Grunke, som poet,
kan mestre alle sjangre,
han er en dikt-potet!

Ja, Roland Grunke dikter
og ukjent og om kjent,
når følelsene bruser,
så stort er hans talent!

Jeg må atter en gang beklage at denne Roland Grunke igjen har sneket seg inn på min hjemmeside med sine ytterst ufullkomne dikt. Det skjer aldeles ikke med min gode vilje. Jeg velger dog å ...

Skrevet av dikteren Roland Grunke, for å finne livets munterhet tilbake, etter en buklanding i forbindelse med et stup fra lav høyde, midtsommers 2008.

Solen skinner. Jeg er glad,
og nå tar jeg meg et bad.
Se, jeg står på kanten nå
av det store stupebrettet!
Vil du se at jeg kan sprette?

Opp i luften høyt jeg spratt,
før jeg ned i vannet datt
med et uskjønt mageplask.
Er min kropp blitt altfor dvask?

Men når jeg får samlet meg,
skal jeg imponere deg,
og det gjør jeg ganske straks
ved å svømme som en laks!

La nå solen bare skinne!
Roland Grunke ...

De hører sammen disse to, Sjømannsmisjonen og Bergen. I dag drar jeg dit, til Sjømannsmisjonens Norgeskurs for sine ansatte. Medbringende mine salmer, et manus til et foredrag om den tjenende kirke, samt et diskusjonsgrunn om religionspedagogikk i det senmorderne samfunn. Gleder meg til en fin kjøretur over fjellet, selv om jeg egentlig burde ha gjort noe helt annet i dag. Men det lovet jeg for et år siden, og det er et løfte som må holdes. På veien hjem skal jeg synge salmer med KFUM/KFUK på Knatholmen ved Sandefjord. Det er tale om en sommerleir med etter hvert tilårskomne ...

Eremitt kommer av ordet “eremos”, som betyr ørken. De første eremitter var ørkenboere. Jeg er eremitt midt i hyttefeltet på Daftö her i Bohuslän. Naboene kaster merkelige blikk inn vinduet når de går forbi. Hva er det med Skeie? Er han alene? Er han i sorg, har han blitt skilt eller er han rett og slett blitt gal? Solen skinner. Hvorfor kommer ikke Skeie ut?
I fire dager pågår denne nervekrigen rundt min gule hytte. Jeg er ikke ute, bortsett fra en heftig joggetur rundt Øddö brygge etter at alle andre hadde falt til ro. Men så, hadde jeg nær ...

Det stunder mot sommerferie for de fleste. Men ikke for meg. Ikke foreløpig.
Jeg legger nå inn en kort langspurt for å skrive ferdig teksten til den biografien jeg holder på med.
Alt stoff er samlet og de fleste intervjuer gjort. Teksten begynner også å bli ferdig. Men det mangler ennå noe på slutten. Derfor skal jeg nå, om en times tid, kjøre alene ned til hytten i Sverige, installere meg der og melde meg ut av samfunnet i 6 dager. Etter disse 6 dager bør verden se litt annerledes ut. Og jeg bør se slutten på vårens reise i ...

Dikteren Roland Grunke er aktiv for tiden. Han blir gjerne det når forfatteren Eyvind Skeie har for mye å gjøre. Et forlag etterlyser tittel på en bok som ennå ikke er ferdig (men skal utkomme i høst), slik boken kan få en forside og havne i katalogen. De Roland Grunke fikk nyss om dette, skrev han dette verket:

Tittelsang

I dag om du hører min røst,
må du komme med titler til bøker.
Det blir, som Predikeren sa,
at antallet boktitler øker.
Ja, titlene øker på jord,
det er ikke mangel på ord,
jeg trenger en hylle
uendelig stor.

Roland Grunke i juni ...

Jeg gikk en tur på Daftö mellom skriveøktene på boken jeg holder på med. Der og da tok hodet seg et lite friminutt fra bokprosjektet. Med ett dukket det opp noe som minnet mistenkelig om en salme, selv om det kanskje ikke er en salme. Jeg vet ikke. Kanskje det er en salme for dem som tør.

Å, Gud, som skapte solens klare ild

Å, Gud, som skapte solens klare ild,
send lys til oss, hvis du kan få det til,
for jordens natt er blitt så mørk og stor,
og vi har mistet alle våre ord.

Vi kretser rundt i det som ...

Nå sitter jeg på parkeringsplassen på Daftö og skriver denne bloggen. Fru Gerd, svigersøster Liv, Lene og Gotfred har reist til Norge, fullastet av vinflasker til Gotfreds datters bryllup førstkommende lørdag. Hvor jeg skal være prest! Skjønt fullastet er vel ikke ordet. Det er 4 flasker pr person, hverken mer eller mindre.
Selv skal jeg være å hytten i noen dager til og arbeide videre med biografien om Jon Lilletun. Akkurat før nå befinner jeg meg i 1995 og 1996, et viktig år for KrF, like før valgsuksessen og regjeringsdannelsen i 97. Hvordan ble dette mulig? Avisen skrev om Valgerd-effekten. ...

Jeg er ikke helt perfekt,
ikke rå og ikke stekt,
men en medioker mann,
en som gjør så godt han kan.

Det er fint å være slik:
ikke fattig, ikke rik,
ikke dum, men ikke klok,
åpen, lukket, som en bok.

Tankefull, men ganske grunn,
lukket øye, åpen munn,
middels i mitt ett og alt,
ikke søt og ikke salt.

Ikke glad og ikke trist,
mellom kristen og buddhist.
Underveis, men står dog stille,
var det nettopp det jeg ville?

Pilegrim som går og går,
vil du finne frem i år?
O, min senmoderne sjel,
skal du noen gang bli hel?

Skrevet av poeten og ...

To saker på min agenda i denne sene aftenkveld i Kristiansand.
Den første er om presentasjonen hos Kirkerårdet av forslaget til ny norsk salmebok. Det er en undring over at det man finner å slå opp er alle de alminnelige diktene og sangene som man har valgt å ta med salmeboken, og som gjør den til en allsangbok mer enn en salmebok.
Jeg undrer meg, i all beskjedenhet, over at Kirkerådet på sine hjemmesider har en større visjon for en ny salmebok i Den Norske Kirke.
Hvor er visjonen av Kristus, av mennesket og naturen, av livstolkning og tro i ...

På en varm dag er det greit å sitte i en kjølig kjeller og skriver på sitt manus. I boken om Jon Lilletun drar seg til mot valget i 1997, da KrF sprengte lydmuren og ble et middels stort norsk parti, og ikke bare et part i for de spesielt kristelige og noen til. Det er interessant å se på bakgrunnen for dette. Kan det hende igjen med dagens KrF? Heldigvis skal jeg ikke svare på dette i denne boken. Den aktuelle historie får forme seg selv ut fra de krefter som i dag er virksomme.
I min kjølige kjeller ...

Morgenens lesning fra “Vann av klippen” hadde utgangspunkt i den spesielle reisen jeg fikk være med på, sammen med Thor Heyerdahl og hans Jaqueline, i jakten på Odin. Et gjensyn med dem begge var det også å se det siste programmet av TV-serien om Thor og hans kvinner denne våren.
Etter en konfrontasjon med noen vitenskapsfolk i Aserbajdsjan sa Thor: “Her ble de ganske sinte. Da er vi nær sannheten.” Det var en ganske interessant antagelse. I Thor Heyerdahls munn hadde det å gjøre med hans instinktive opppfatning av at sannheten mest sannsynlig var en annen enn den vitenskapen til ...

Gjennom mitt samarbeid med Tejre Grøstad rundt “Vann av klippen” er jeg blitt ganske vant til å åpne kunstutstillinger. Det er en disiplin jeg ikke trodde at jeg skulle stille opp i. Men jeg liker det godt. Det er fint å stå foran en gruppe kunstinteresserte og kulturåpne menneskler og snakke om bildene fra “Vann av klippen”. Jeg snakker også litt om bildet plass og utforming i den kristne tradisjonen (takk Gunnar Danbolt!), presenterer boken og intervjuer Terje Grøstad.
Å lage intervju med Terje er en disiplin for seg selv. Han nøyer seg ofte med å si at han sitter ...

I går hørte jeg om mentalisering for første gang. Det er en ny terapimetode som er i ferd med å trenge inn i skolemedisinen. Så vidt jeg fikk meg forklart har mentalisering noe å gjøre med bevissthet og bevissthetsbilder, og hvordan vi danner oss slike bilder. Disse bildene er emosjonelle og farget av våre erfaringer og opplevelser. I terapi kan jeg, for eksempel, danne meg et bilde av meg selv, slik min kone eller barn eller andre oppfatter meg. Gjennom dette bildet av meg selv, sett gjennom en annens bevissthet, kan jeg lære noe om meg selv, og se et ...

Det er ingen fare for at Dag Solstad skal lese dette, ettersom han aldri vil lese en blogg.
Jeg hører til dem som forstår det han sier i forhold til trykkefriheten. Det er greit nok at alt kan trykkes, men ikke alt skal komme på trykk.
Det digitale samfunn er breddfullt av kommunikasjon og informasjon, men har få moderatorer, bibliotekarer og redaktører. Å erklære trykkefriheten hellig for dernest å bruke den til å formidle intetsigende og/eller kommersielle budskap står ikke i forhold til det hellige ved trykkefriheten.
Hellighet er også noe som forplikter.

Når det er blitt slik det er, har ...

I dag har jeg lest Habermas. Det høres imponerende ut. Det er sikkert ikke alle som har lest Habermas i dag.
Jeg har lest Habermas fordi jeg ville finne ut hvilket innhold han legger i begrepet “homo politicus”, det politiske menneske. Av lesningen lærte jeg at Habermas skiller mellom det arbeidende menneske, “homo oeconomicus” og altså “homo politicus”.
Homo politicus knytter Habermas til kommunikasjon. Det politiske menneske er et menneske som har noe å gjøre med kommunikasjon. Begrepet kommunikasjon, om jeg ikke misforstått Habermas, handler om å forholde seg til den utveksling som skjer i samfunnet, mellom mennesker, ideer, ...

I dag, på en søndags morgen, avslører jeg et dilemma:
Jeg har fått listen over de fleste av mine salmer som er foreslått til den nye salmeboken. Det er et høyt antall salmer, men det er ikke de salmene jeg ville ha valgt av min produksjon.
Salmeutvalget lider av to svakheter:
Det avspeiler ikke det jeg har på hjertet i min salmeproduksjon, særlig ikke i mitt senere forfatterskap. Bare et fåtall av mine nyere salmer er tatt med. Det er den ene svakheten, og jeg medgir at den er av personlig art.
Det andre svakheten er at jeg faktisk, med ...

Jeg er en mann som fusker i faget på ganske mange felter. Ser jeg en fag, nesten uansett tema, kaster jeg meg over den og sluker den, mer eller mindre rått. Jeg håper dog at alderens tiltagende visdom gjør meg i stand til å fordøye råvarene sånn noenlunde.
I går holdt jeg foredrag for prester og kantorer i Åsane utenfor Bergen. Det første av mine tre innlegg kalte jeg for “Gudstjenesten som diskurs og manuskript”. Jeg brukte da et verktøy fra medievitenskapen og fra dramaturgien til å se på gudstjenesten.
En diskurs er “et forløp av meddelser over tid”. Diskursen ...

Skriveprosessen er temmelig komplisert. Det vet enhver som skriver. Noen ganger kan man skrive konsentrert i timevis, og alt er bare flyt. Andre ganger klarer man knapt å sette seg ned ved sin Mac, og når man sitter der, prøver man på alle mulige måter å gjøre noe annet enn det man bør. Man er rasjonell og fornuftig, gjør sin research og har hele tiden Det Egentlige Tema i sitt hode, men skriver på mye annet. Noe av dette andre er bare tyøs og rør, mens andre ting faktisk kan være forbausende vitale, selv om disse skriveproduktene oppstår fordi man ...

Man gjør seg mange tanker når man skriver på en biografi. Flere av disse kan man sette på formelen “tekst og virkelighet”. Jeg sier ikke “diktning og virkelighet” eller “fantasi og virkelighet”, men “tekst og virkelighet”.
Forfatterens jobb er å skrive en tekst, rett og slett. Denne teksten skal på en eller annen måte reflektere noe som har vært en del av, eller en kraft i, personens liv. For kunne gjøre dette, må teksten noen ganger bevege seg bort fra den entydige sakprosa.
Livet kommer ikke til oss på en entydig måte, heller ikke det liv som hører til ...