Sokrates om religion og politikk
Hurtigbuffer av innholdet på http://norvegicus.blogspot.com/2005/10/sokrates-om-religion-og-politikk.html
Arkeologer har funnet et fragment av en hittil ukjent Platon-dialog! Som første blogg har Morbus Norvegicus æren av å presentere denne sensasjonelle teksten.
Som vanlig i Platons dialoger er Sokrates hovedpersonen, som stiller samtalepartnerne til veggs. Ekstraordinært er det at hans dialogpartner denne gang er en kvinne, Carita, kjent i samtiden som en glødende forsvarer av politikkens forrang over religionen – og også kjent for sine ekstravagante togaer…
Carita (C): Sokrates, ryktene går om at du lever i villfarelse når det gjelder religionens plass i samfunnslivet. For alle vet jo at religion og politikk må holdes atskilt.
Sokrates (S): Ja, hvis det er slik at en ureflektert løgn gjentatt tilstrekkelig mange ganger til slutt blir en sannhet, så har du rett. Men la oss se slik på det: Kan staten unngå å ta stilling til sannheten i religionene?
C: Selvsagt, og en slik nøytralitet overfor de ulike religioner bør jo ligge til grunn for vår stat. Så snart vi får fjernet den anakronistiske referansen til Zevs i vår grunnlov, er det nøytrale ideal fullt ut realisert hos oss athenere.
S: Men en slik nøytralitet er umulig. Hør nå, er ikke formålet med skolen å oppdra gagns mennesker?
C: Ganske riktig.
S: Og er ikke et gagns menneske et der dydene er blitt fremelsket, og lastene overvunnet? Og er ikke den fremste blant dydene evnen til å skille det gode fra det onde?
C: Visst, visst.
S: Er det ikke da klart at et visst syn på hva det gode er må ligge til grunn for skolen, og dermed også for statens virksomhet? Og at et slikt etisk syn, som altså foretrekker det ene framfor det andre, aldri kan være nøytralt?
C: Når du legger det fram slik, er det umulig å være uenig. Men jeg vil hevde at dette er flisespikkeri. Mitt ideal er ikke nøytralitet i denne teoretiske betydningen, men en praktisk nøytralitet der staten ikke tar stilling i saker der forskjellige livssyn måtte være uenig.
S: Da registrerer jeg med glede at du har moderert deg kraftig. Nylig foreslo du jo at prestene ved Athene-tempelet skulle tvinges til å gi par av samme kjønn sin velsignelse. Men når det gjelder din praktiske nøytralitet, er også dette et luftslott. Forestill deg en religion som hevder det er Zevs’ vilje at stat og religion skal være ett, og at Guds påbud også skal være statens lov. Din nøytrale idealstat ville avvise en slik statsordning. Og legg merke til at den da samtidig sier at religionen er usann – for var den sann, ville det beste for mennesket være et slik teokrati som den fordrer, og som du avviser.
C: Kanskje.
S: Og ditt nøytrale ideal vil i virkeligheten favorisere ateisme, og anse alle andre livssyn som feilaktige. For å si det på en annen måte: En stat må ha et visst syn på hva det gode liv er, hva det gode menneske er, og hva menneskets mål er – for eksempel jordisk lykke, eller evig liv i det hinsidige.
Dette stykket ble bøff(r)et fra http://norvegicus.blogspot.com/2005/10/sokrates-om-religion-og-politikk.html mandag 31 oktober, 2005 klokken 1:00 EST. Se det orginale blogginnlegget i bloggen Morbus Norvegicus for orginal sammenheng og kommentarer.
Tagger: Ukategorisert.
