Bloggoversikten

Dette prinsippet er det nærmest umulig å være uenig i. All ufrihet må begrunnes. Men vi kan være uenige i hvilke begrunnelser som er akseptable. Er det for eksempel tilstrekkelig å si at det er Guds vilje? Selv om vi tror Gud legger restriksjoner på oss (og det tror jeg) er jeg like fullt sikker på at disse restriksjonene er til vårt eget og andres beste - og frihet er et gode som ikke egentlig lar seg erstatte, bortsett fra av en mer grunnleggende frihet. Så selv er jeg tvunget til å gå ett skritt lengre og si:

2. "Alt er i utgangspunktet lov. Alle innskrenkninger i frihet skal være begrunnet i en mer grunnleggende frihet."

Men nå kommer vi til det første virkelig kontroversielle punktet, om hvem sin frihet det er som beskyttes. Er det akseptabelt å begrense noens frihet overfor seg selv? Og i hvilken grad? For å svare på dette spørsmålet tyr jeg til et grunnleggende moralsk prinsipp som C. S. Lewis mener at finnes i alle kulturer og religioner: Den gylne regel. For å svare på om jeg kan gripe inn i en annen persons frihet for å beskytte ham fra seg selv, må jeg spørre om jeg ville godtatt det samme rettet mot meg selv. Svaret er et nei, med forbehold. Det er jeg som bestemmer hvilke friheter som er viktige for meg, og jeg blir sint når for eksempel Kopinor tvinger meg til å gi opp en frihet (hvordan jeg skal bruke mine neste 500 kroner) i bytte mot en annen som jeg ikke har bedt om (friheten til å kopiere fritt fra norske lærebøker, som stort sett er elendige alle sammen!). Forbeholdet gjelder mer grunnleggende friheter. De begrensninger i min frihet som kommer naturlig av andre menneskers utøvelse av mer grunnleggende friheter, må jeg godta. For eksempel må vi godta at en forsiktig jordmor ikke vil påta seg en hjemmefødsel, selv om dette i praksis begrenser vår frihet til å føde hjemme, siden det blir farligere uten en kvalifisert jordmor. En god del straffer kan rettferdiggjøres ut fra dette hensynet (eller mer riktig, sanksjoner. Straff i klassisk forstand bryter allerede med den andre formuleringen av det liberale prinsipp).

3. "Alt er i utgangspunktet lov. Alle innskrenkninger i en persons frihet skal være begrunnet i en annen persons mer grunnleggende frihet."

Et siste viktig spørsmål er i hvor stor grad en har lov til å gripe inn på vegne av andre. Jeg klarer ikke å svare systematisk på det på stående fot, men også her mener jeg at vi må legge den gylne regel til grunn. En kan ikke uten videre gripe inn med mindre den gruppen eller personen (hvis frihet begrenses) på en eller annen måte har tilsluttet seg ditt syn på hvilke friheter som er viktige. Selvsagt, innvandrere til Norge har faktisk tilsluttet seg et minimum av det som er viktig for oss, formulert gjennom vårt lovverk. Men hvis for eksempel et eller annet land bestemte seg for å si opp alle internasjonale avtaler for å leve som ville dyr, kunne vi likevel ikke bare sende inn hæren, uansett hvor mye vi mislikte deres livsstil.

Med dette håper jeg å ha vist at liberalismen ikke bare kompatibel med tradisjonelle verdier, den er påkrevd av dem! Spørmålet vi er uenige med både fundamentalister og de politisk korrekte på er egentlig: hvilke friheter er mest grunnleggende?

Jeg mener ikke at å se hele problemet i form av friheter er det eneste riktige. En kan istedetfor snakke om for eksempel verdier eller plikter, og jeg tror gjerne det belyser andre sider av saken bedre. Men selv må jeg prøve å følge opp det jeg finner som konsekvenser av den gylne regel og prinsippet om at all ufrihet skal begrunnes.

[ Innlegget kan bl.a. leses som et innspill til tekstene "Staten som formynder" og "Politisk korrekthet og det liberale samfunn" - red. anm. ]